Carina og jeg har besøkt fjellgorillaene i nordvest- Rwanda. Det var en helt fantastisk opplevelse:)
03.04 dro vi opp til Ruhengeri som er nærmeste by til vulkanområdet der gorillaene befinner seg. Tidlig morgenen etter ble vi hentet i bil sammen med fire dansker jeg hadde overtalt til å dele bil med oss. Det koster nemlig 100 dollar for å leie bil en hel dag, og jeg ville helst spare litt penger ved å dele bil med så mange som mulig. Derfor "iglet" jeg meg innpå disse danskene som var noen venner av noen venner. Danskene stilte opp i tradisjonell "Københavneralternativrockepolitisk" stil, dvs olabukse, palestinaskjerf, tights (han ene gutten gikk i tights under en skjorts, med lange ullsokker over
tights'en, et vakkert syn...), fancy jakke, kule solbriller, rocke t-skjorter samt nyinnkjøpte orange og rosa joggesko... Mens vi, ekte nordmenn som vi er, var klare for alt fra 1 meter gjørme til styrtregn, og vi stilte selvfølgelig opp i allværsjakke, treningsbukse, ulltrøye, fjellsko og fleece:)
Denne fantastiske "turgruppen" hadde et ønske om å få besøke Susa-familien, som er den største gorillafamilien bestående av 40 gorillaer. Susa er familien som er vanskeligst å besøke, den er lengst unna samt den mest populære blant turister. Siden det var kun de sprekeste som fikk besøke denne familien, var jeg litt i tvil om "turgruppen" vår stilte sterkest. Men jo da, vi så tydeligvis ut som de sprekeste turistene, for vi fikk dra til Susa:) To jenter sa når vi gikk
forbi "oh, that's the Susa group!", så tydelig at vi så ordentlig spreke ut.
Guiden fortalte oss om Susa familien, at den består av 6 silverback (mannlige gorillaer over 12 år får denne sølvfargen på ryggen), flere kvinner og barn. Sjefgorillaen veier 200 kg. Den yngste er 7 mnd. Han fortalte om dynamikken og de sosiale kodene i gruppen (blant annet at sjefgorillaen hadde et forhold til alle kvinnene, de andre mennene måtte spørre han om lov for å ha sex med noen av kvinnene. Dronningen er den eneste kvinnen som har lov til å straffe mennene). Han fortalte også at det er 8 turister som får besøke hver familie (ca 7 familier) hver dag. Guiden som fulgte oss kjente gorillaene godt, og kom til å kommunisere med dem, både for å spørre om lov til å komme på besøk, samt løse evt konfliktssituasjoner mellom turister og gorillaer. Vi fikk instrukser om ikke bruke blits, eller være nærmere dem enn 5 meter.
Guiden lærte oss også om hva de spiser og hvordan de viser at de ikke trives.
Det antas å være ca. 700 fjellgorillaer igjen i området Uganda, Rwanda og DR Kongo. En turistattraksjon som gir lokalbefolkningen og landene en god inntektskilde men som i de siste årene også har blitt truet sterkt grunnet nedhogging av trærne til bruk i kullaging noe som gjør at gorillaens habitat ødelegges, i tillegg har mange gorillaer de siste årene blitt drept for å få tak i hodene, hendene og føttene deres (poaching).
Etter informasjonen begynte turen oppover fjellene og den ufattelige vakre naturen i Rwanda. Vi var en gruppe bestående av 1 guide, 2 militærmenn med gevær (se nøye på bildet der Carina drikker vann, ser du militærmannen?), 1 mann med mansjete for å slå seg gjennom bambusskogen samt 8 spente turister. Susa bor rett ved Mt. Karisimbi (4507 m), og etter at ha gått oppoverbakke i en time, begynte turen innover jungelen bestående av bambus og brennesle. Etter en liten times vandring gjennom bambusen, kom vi fram til målet.
Det første vi så var "sjefsgorillaen" sittende litt unna resten av familien, guiden spurte om lov til å besøke familien, med brummende gorillalyder. Vi fikk gå nærmere gorillaen som stirret rolig på oss, og da så vi flere små gorillaer som lekte i trærna over oss. Det var en veldig spesiell opplevelse, å være så nærme våre forfedre en hel time. Jeg forstår godt Dian Fossey sin fascinasjon for disse dyrene (i denne familien finnes noen av de samme gorillaene som hun studerte fra 1967 til 1980). De voksne satt rolig på bakken og spiste bambustrær mens de kikket nysgjerrig på oss. Barna lekte i trærna eller lå inntil foreldrene. På slutten av den timen vi fikk være der, v
ar vi "omringet" av flokken. Da satt det en voksen gorilla 1 meter foran meg, en gorilla 2 meter til høyre for meg samt 20 gorillaer fra 10-20 meter rett frem. Det var veldig spesielt å være så tett inntil disse store dyrene. Jeg følte meg ikke truet eller redd, de var svært rolige og godtok at vi var der. Rett før vi skulle gå, gikk den ene gorillaen til høyre for meg rett forbi oss (20 cm fra bena mine), uten å gi noe tegn på at hun registrerte at vi var der.
Dette var en veldig spesiell opplevelse som er vanskelig å forklare, den må oppleves:)
Carina og jeg har besøkt fjellgorillaene i nordvest- Rwanda. Det var en helt fantastisk opplevelse:)
03.04 dro vi opp til Ruhengeri som er nærmeste by til vulkanområdet der gorillaene befinner seg. Tidlig morgenen etter ble vi hentet i bil sammen med fire dansker jeg hadde overtalt til å dele bil med oss. Det koster nemlig 100 dollar for å leie bil en hel dag, og jeg ville helst spare litt penger ved å dele bil med så mange som mulig. Derfor "iglet" jeg meg innpå disse danskene som var noen venner av noen venner. Danskene stilte opp i tradisjonell "Københavneralternativrockepolitisk" stil, dvs olabukse, palestinaskjerf, tights (han ene gutten gikk i tights under en skjorts, med lange ullsokker over 
tights'en, et vakkert syn...), fancy jakke, kule solbriller, rocke t-skjorter samt nyinnkjøpte orange og rosa joggesko... Mens vi, ekte nordmenn som vi er, var klare for alt fra 1 meter gjørme til styrtregn, og vi stilte selvfølgelig opp i allværsjakke, treningsbukse, ulltrøye, fjellsko og fleece:)
Denne fantastiske "turgruppen" hadde et ønske om å få besøke Susa-familien, som er den største gorillafamilien bestående av 40 gorillaer. Susa er familien som er vanskeligst å besøke, den er lengst unna samt den mest populære blant turister. Siden det var kun de sprekeste som fikk besøke denne familien, var jeg litt i tvil om "turgruppen" vår stilte sterkest. Men jo da, vi så tydeligvis ut som de sprekeste turistene, for vi fikk dra til Susa:) To jenter sa når vi gikk 
forbi "oh, that's the Susa group!", så tydelig at vi så ordentlig spreke ut.
Guiden fortalte oss om Susa familien, at den består av 6 silverback (mannlige gorillaer over 12 år får denne sølvfargen på ryggen), flere kvinner og barn. Sjefgorillaen veier 200 kg. Den yngste er 7 mnd. Han fortalte om dynamikken og de sosiale kodene i gruppen (blant annet at sjefgorillaen hadde et forhold til alle kvinnene, de andre mennene måtte spørre han om lov for å ha sex med noen av kvinnene. Dronningen er den eneste kvinnen som har lov til å straffe mennene). Han fortalte også at det er 8 turister som får besøke hver familie (ca 7 familier) hver dag. Guiden som fulgte oss kjente gorillaene godt, og kom til å kommunisere med dem, både for å spørre om lov til å komme på besøk, samt løse evt konfliktssituasjoner mellom turister og gorillaer. Vi fikk instrukser om ikke bruke blits, eller være nærmere dem enn 5 meter. 
Guiden lærte oss også om hva de spiser og hvordan de viser at de ikke trives.
Det antas å være ca. 700 fjellgorillaer igjen i området Uganda, Rwanda og DR Kongo. En turistattraksjon som gir lokalbefolkningen og landene en god inntektskilde men som i de siste årene også har blitt truet sterkt grunnet nedhogging av trærne til bruk i kullaging noe som gjør at gorillaens habitat ødelegges, i tillegg har mange gorillaer de siste årene blitt drept for å få tak i hodene, hendene og føttene deres (poaching).
Etter informasjonen begynte turen oppover fjellene og den ufattelige vakre naturen i Rwanda. Vi var en gruppe bestående av 1 guide, 2 militærmenn med gevær (se nøye på bildet der Carina drikker vann, ser du militærmannen?), 1 mann med mansjete for å slå seg gjennom bambusskogen samt 8 spente turister. Susa bor rett ved Mt. Karisimbi (4507 m), og etter at ha gått oppoverbakke i en time, begynte turen innover jungelen bestående av bambus og brennesle. Etter en liten times vandring gjennom bambusen, kom vi fram til målet.
Det første vi så var "sjefsgorillaen" sittende litt unna resten av familien, guiden spurte om lov til å besøke familien, med brummende gorillalyder. Vi fikk gå nærmere gorillaen som stirret rolig på oss, og da så vi flere små gorillaer som lekte i trærna over oss. Det var en veldig spesiell opplevelse, å være så nærme våre forfedre en hel time. Jeg forstår godt Dian Fossey sin fascinasjon for disse dyrene (i denne familien finnes noen av de samme gorillaene som hun studerte fra 1967 til 1980). De voksne satt rolig på bakken og spiste bambustrær mens de kikket nysgjerrig på oss. Barna lekte i trærna eller lå inntil foreldrene. På slutten av den timen vi fikk være der, v
ar vi "omringet" av flokken. Da satt det en voksen gorilla 1 meter foran meg, en gorilla 2 meter til høyre for meg samt 20 gorillaer fra 10-20 meter rett frem. Det var veldig spesielt å være så tett inntil disse store dyrene. Jeg følte meg ikke truet eller redd, de var svært rolige og godtok at vi var der. Rett før vi skulle gå, gikk den ene gorillaen til høyre for meg rett forbi oss (20 cm fra bena mine), uten å gi noe tegn på at hun registrerte at vi var der.
Dette var en veldig spesiell opplevelse som er vanskelig å forklare, den må oppleves:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar