Mine kjære venner, familie og kjæreste i Norge. Jeg er så utrolig takknemlig for at dere har holdt så mye kontakt med meg i disse seks månedene jeg har vært i Rwanda. (Det er en klisje at man virkelig skjønnner hvor mye man setter pris på venner og familie når man er langt borte. Noen ganger stemmer klisjeer, og denne klisjeen stemmer for meg akkurat nå..)
Tusen takk for 10 kg eske tilsendt fra besteforeldre og foreldre med alle mulige godsaker. Tusen takk til vennegjengen som stilte opp foran slottet i novemberkulda i julekostyme for å sende meg bilder med julestemning. Tusen takk for telefoner, brev og mail. Jeg setter utrolig pris på dere, og gleder meg masse til å se dere igjen
Spesielt takknemlig er jeg for at jeg har fått besøk her nede av Tor, Camilla, Marit, Ingunn og Nina. Det har vært veldig spesielt å få vise frem det landet jeg har blitt så glad, til dere som kjenner meg så godt..
I dette innlegget vil jeg skrive om noe av alt det gøye vi opplevde i Butare, Gisenyi, Mt. Kabuye, Kigali og sør- Uganda når Marit, Ingunn og Nina var på besøk.
Besøket startet dramatisk i huset vårt med en varmtvannstank som nesten eksploderte og forårsaket svømmebasseng utover gulvene. I tillegg ble toalettet fjernet pga det var tett av ullsokker (!!). Heldigvis var besøket fleksible nok til å bruke utedoen bak huset, som for øvrig også var tett.. Det ble allikevel fine dager i Butare sammen, selv om Carina og jeg måtte jobbe og besøket måtte oppdage Butare på egenhånd.
Etter noen dager i Butare dro hele gjengen til Gisenyi, en liten by ved Lake Kivu, som har strender, turister og ligger på grensen til Goma i Kongo. Det var absurd å sitte på dyr restaurant med utsikt over Lake Kivu og Goma (den halvøyen du ser bak i bildet til venstre).
Vi hadde planlagt å klatre en av vulkanene i nord- Rwanda, Mt. Bisoke (3711 m), sammen med våre tyske venner fra Butare. Men pga kraftig regnvær hele den siste uka, som forårsaker mye gjørme, innså vi at det var et håpløst prosjekt. Vi bestemte oss derfor å klatre opp til Mt.Kabuye istedenfor, som er lavere ("kun" 2643 m, det høyeste fjellet i bakgrunnen av bildet) og gratis.. Desverre klarte vi ikke komme opp dette fjellet heller pga været, men selv om vi bare kom halvveis var det en utrolig flott tur.
Ingunn hadde bursdag mens hun var i Rwanda, og derfor benyttet vi anledningen til å overraske henne med et salsakurs i Kigali, på den eneste spanske restauranten i hele Rwanda. Noen av de vi har blitt kjent med i Rwanda disse månedene ble invitert til overraskelsesfest, og vi hadde en artig kveld med salsa og tapas.
Etter salsamoro dro Nina og Ingunn til Uganda sammen med Tobias (en svenske vi ble kjent med) noen dager til en nasjonalpark i Uganda. Etter noen dager med jobb i Butare, kom Carina og jeg også til Uganda, nærmere bestemt til en liten øy i Lake Bunyoni i sør- Uganda. Dette var et fantastisk idyllisk sted.. Dagene besto av å bade, lese bok, spise (god!) mat, spille gitar og synge, spille kort, (prøve) å padle en uthult trestamme, lese bok, dusje under åpen himmel..sukk..et herlig liv:)
2 kommentarer:
"Spesielt takknemlig er jeg for at jeg har fått besøk her nede"
oi, så heldig du var...enn at du fikk besøk. wihaa! hurra! og tenk så glad de som var på besøk var for at de fikk lov til å komme nedover da?(!) De måtta jo bare ha vært så lykkelige,ihvertfall ville jeg vært det. Jeg vet at du maste fryktelig for at jeg skulle komme ned sammen med Ingunn... men, noen ganger må man prioritere, og denne gangen var det ikke å besøke camilla i rwanda som stod øverst på lista. Ikke ta det personlig, lover du? Men du vet vel at jeg ville vært der om jeg hadde hatt muligheten? ;)
Det ser ihvertfall ut som at dere hadde det veldig veldig fint, og det gleder mitt hjerte virkelig. Flott å se slik sunn og frisk norsk ungdom i full utfoldelse!
Vi som beskøkte deg er og veldig takknemlige:)
Å treffe så livsglade mennesker som rwandesere, når man vet hvilken livshistoreie mange har gjør sterke inntrykk som er veldig fine å ta med seg videre i livet. Når du kunne fortelle nærmere om det og vise frem dette flotte landet gjør det at man får veldig lyst til å komme på besøk igjen senere:) Selv om du gjør en veldig fin og viktig jobb gleder vi oss veldig til å få deg snart hjem igjen:)
Legg inn en kommentar