Nå har vi endelig flyttet inn i slottet vaart med stor hage med masse friske blomster og noen doende palmer. Det er tre menn som skal fikse hagen vaar i en maaned, de planter tomater og slår (!) grasset med mansjeter, noe som tar fryktelig lang tid og noe vi synes er spesielt utfra historien til Rwanda.. Huset er enormt, med tre soverom, to bad, stue med peis og spisebord og masse mygg.. Det tok noen dager før vi fikk satt opp myggnetting på begge rommene, det har derfor vært tett og intimt i den ene senga disse nettene.
Vi er stort sett uten vann i springen, her om dagen måtte vi vaske opp i vasken på badet, det eneste stedet vi fikk ut litt vann. Samtidig med oppvasksekvensen gikk strømmen, noe den stadig gjør når det tordner. Vi har regntid fram til desember, og det vil derfor være tordnevær, strømstans og uten vann, omtrent hver dag. Etter flere dager uten vann i springen, saa jeg mitt snitt til aa kombinere haarvask og haarklipp paa en lokal frisoersalong. Det gikk helt fint fram til han var ferdig aa klippe haaret, da sprayet han haaret mitt fullt av olivenoljespray.. Dermed saa haaret mitt like fett ut som det var fra foer..
Vi har fått hjelp av lokale Røde Kors ansatte til å møblere leiligheten, madrasser kjøpte vi på det lokale markedet. Der fikk vi kjøpt to stinkende(!) madrasser til den nette sum av 650 kr hver. Vi provde aa finne hodeputer paa markedet, men de ble ikke kjopt foer de besto "luktetesten", til selgerenes store forundring.
Vi har vært på jobb tre dager i Butare, vi har blitt noe kjent med ansatte og frivillige i distriktet, samt sett noen av prosjektene til Rwanda Røde Kors i Butare området. Barna og ungdommene vi har mott har vaert nysgjerrige paa hvem vi er; "om vi er gift", om det dyrkes gronsaker i Norge", "om det fins moerkhudet i Norge", "hvor mange barn vi har" og "hvilken kirke vi tilhoerer". Vi har maatte fortelle om oss selv foran hele ungdomsskoler (det stoerste publikumet vi hadde idag var paa 250
elever), samt danse, klappe og synge. De er ogsaa veldig opptatt av aa bli tatt bilder av, og aa ta paa oss, de vil sjekke om hvitfargen vaar smitter av:)
Det har naa blitt noe klarere for oss hvilke arbeidsoppgaver vi skal ha i Butare, vi skal støtte frivillig og ansatte i OVC- prosjekter og Rode Kors sine ungdomsgrupper på ungdomsskoler. OVC står for” Orphans and other vulnerable childen” og er prosjekter der det settes in tiltak for spesielt sårbare barn. Barna får ulike tilbud under temaene Helse (eks informasjon om HIV, betalt helseforsikring), Utdanning (eks betalt skoleuniform, skolemateriell) og Social services (eks opplæring og tilbud om dyrehold og jordbruk).
I tillegg til å få mer kunnskap om arbeidet til Røde Kors i Rwanda, ønsket en av de ansatte i Rwanda Røde Kors at vi skal ha mer kunnskap om folkemordet i 1994. Han mente at for å kunne jobbe i Rwanda må vi forstå og kjenne til historien, siden alt arbeidet til Røde Kors i Rwanda er preget av dette. Derfor tok han med oss til Genocide Memorial i Gikongoro. Vi ble fortalt at under folkemordet i 1994 flyktet flere tusen personer til denne nedlagte skolen, der de ble fortalt at de ville få beskyttelse. I noen dager fikk de mat, vann og ble beskyttet, slik at de skulle hente flere som flyktet fra å bli drept. Til slutt var det 50 000 barn, voksne og gamle samlet på den gamle skolen. I løpet av faa dager ble samtlige drept og lagt i massegraver. I etterkant av folkemordet ble likene gravd opp, og 14 000 lik ble balsamert og ligger nå fordelt på 24 rom. Vi så blant annet små barn med intakte tær, hår paa hodet og ødelagte hodeskaller. Dette var en fryktelig vanskelig og emosjonell opplevelse.
Etter besøket på Memorial kjørte vi forbi en gjeng fanger gående langs gaten. Vi har blitt fortalt at er svært mange fanger i Rwanda, flesteparten av fangene sitter inne fra handlinger fra 1994. Disse fangene er enkle å se ved at de har rosa eller orange fangedresser på seg. Rett etter at gjengen med fanger kikket oss lenge og skummelt inn øynene, møtte vi en av de ansatte i Røde Kors i Gikongoro distriktet. Han hadde flere arr i halspartiet, og en av de andre ansatte kunne fortelle at han ble forsøkt drept i 1994 ved at han fikk flere dype kutt i halsen og kastet i en grav sammen med andre drepte. Han overlevde ved at han ble funnet etter noen dager. Vi har opplevd svært mange sterke inntrykk disse dagene, og oppholdet vårt i Rwanda vil antagelig være preget av det som skjedde i 1994.
Tilslutt vil jeg fortelle om internettilgangen her. Vi har kjoept modem saann at vi kan sitte hjemme paa nett, men det fungerer ikke her i Butare. Naa sitter vi paa internettkafe og har brukt 5 (!) timer paa aa laste opp disse fem bildene paa loggen. Saa det ble desverre ikke lagt ut flere, selv om vi har flere artige bilder. Neste gang:)
Nå har vi endelig flyttet inn i slottet vaart med stor hage med masse friske blomster og noen doende palmer. Det er tre menn som skal fikse hagen vaar i en maaned, de planter tomater og slår (!) grasset med mansjeter, noe som tar fryktelig lang tid og noe vi synes er spesielt utfra historien til Rwanda.. Huset er enormt, med tre soverom, to bad, stue med peis og spisebord og masse mygg.. Det tok noen dager før vi fikk satt opp myggnetting på begge rommene, det har derfor vært tett og intimt i den ene senga disse nettene.
Vi er stort sett uten vann i springen, her om dagen måtte vi vaske opp i vasken på badet, det eneste stedet vi fikk ut litt vann. Samtidig med oppvasksekvensen gikk strømmen, noe den stadig gjør når det tordner. Vi har regntid fram til desember, og det vil derfor være tordnevær, strømstans og uten vann, omtrent hver dag. Etter flere dager uten vann i springen, saa jeg mitt snitt til aa kombinere haarvask og haarklipp paa en lokal frisoersalong. Det gikk helt fint fram til han var ferdig aa klippe haaret, da sprayet han haaret mitt fullt av olivenoljespray.. Dermed saa haaret mitt like fett ut som det var fra foer..
Vi har fått hjelp av lokale Røde Kors ansatte til å møblere leiligheten, madrasser kjøpte vi på det lokale markedet. Der fikk vi kjøpt to stinkende(!) madrasser til den nette sum av 650 kr hver. Vi provde aa finne hodeputer paa markedet, men de ble ikke kjopt foer de besto "luktetesten", til selgerenes store forundring.
Vi har vært på jobb tre dager i Butare, vi har blitt noe kjent med ansatte og frivillige i distriktet, samt sett noen av prosjektene til Rwanda Røde Kors i Butare området. Barna og ungdommene vi har mott har vaert nysgjerrige paa hvem vi er; "om vi er gift", om det dyrkes gronsaker i Norge", "om det fins moerkhudet i Norge", "hvor mange barn vi har" og "hvilken kirke vi tilhoerer". Vi har maatte fortelle om oss selv foran hele ungdomsskoler (det stoerste publikumet vi hadde idag var paa 250
elever), samt danse, klappe og synge. De er ogsaa veldig opptatt av aa bli tatt bilder av, og aa ta paa oss, de vil sjekke om hvitfargen vaar smitter av:)
Det har naa blitt noe klarere for oss hvilke arbeidsoppgaver vi skal ha i Butare, vi skal støtte frivillig og ansatte i OVC- prosjekter og Rode Kors sine ungdomsgrupper på ungdomsskoler. OVC står for” Orphans and other vulnerable childen” og er prosjekter der det settes in tiltak for spesielt sårbare barn. Barna får ulike tilbud under temaene Helse (eks informasjon om HIV, betalt helseforsikring), Utdanning (eks betalt skoleuniform, skolemateriell) og Social services (eks opplæring og tilbud om dyrehold og jordbruk).
I tillegg til å få mer kunnskap om arbeidet til Røde Kors i Rwanda, ønsket en av de ansatte i Rwanda Røde Kors at vi skal ha mer kunnskap om folkemordet i 1994. Han mente at for å kunne jobbe i Rwanda må vi forstå og kjenne til historien, siden alt arbeidet til Røde Kors i Rwanda er preget av dette. Derfor tok han med oss til Genocide Memorial i Gikongoro. Vi ble fortalt at under folkemordet i 1994 flyktet flere tusen personer til denne nedlagte skolen, der de ble fortalt at de ville få beskyttelse. I noen dager fikk de mat, vann og ble beskyttet, slik at de skulle hente flere som flyktet fra å bli drept. Til slutt var det 50 000 barn, voksne og gamle samlet på den gamle skolen. I løpet av faa dager ble samtlige drept og lagt i massegraver. I etterkant av folkemordet ble likene gravd opp, og 14 000 lik ble balsamert og ligger nå fordelt på 24 rom. Vi så blant annet små barn med intakte tær, hår paa hodet og ødelagte hodeskaller. Dette var en fryktelig vanskelig og emosjonell opplevelse.
Etter besøket på Memorial kjørte vi forbi en gjeng fanger gående langs gaten. Vi har blitt fortalt at er svært mange fanger i Rwanda, flesteparten av fangene sitter inne fra handlinger fra 1994. Disse fangene er enkle å se ved at de har rosa eller orange fangedresser på seg. Rett etter at gjengen med fanger kikket oss lenge og skummelt inn øynene, møtte vi en av de ansatte i Røde Kors i Gikongoro distriktet. Han hadde flere arr i halspartiet, og en av de andre ansatte kunne fortelle at han ble forsøkt drept i 1994 ved at han fikk flere dype kutt i halsen og kastet i en grav sammen med andre drepte. Han overlevde ved at han ble funnet etter noen dager. Vi har opplevd svært mange sterke inntrykk disse dagene, og oppholdet vårt i Rwanda vil antagelig være preget av det som skjedde i 1994.
Tilslutt vil jeg fortelle om internettilgangen her. Vi har kjoept modem saann at vi kan sitte hjemme paa nett, men det fungerer ikke her i Butare. Naa sitter vi paa internettkafe og har brukt 5 (!) timer paa aa laste opp disse fem bildene paa loggen. Saa det ble desverre ikke lagt ut flere, selv om vi har flere artige bilder. Neste gang:)
1 kommentar:
Hei Camilla,
For en nordmann høres det rimelig drøyt ut å balsamere 14 000 personer og stille de ut, selv om det selvsagt tjener en hensikt. Men det jeg lurer på er om det ikke er noen etiske spørsmål som har blitt diskutert, enten av de lokale eller av nødhjelpsorganisasjoner?
Veldig spennende å følge med deg videre! Gleder meg til fortsettelsen :=)
Klem Henning
Legg inn en kommentar