I felt med Rwanda Røde Kors

De siste to ukene har vaert svært intense og spennende. I tillegg til å ha besøkt ulike prosjekter og aktiviteter til Rwanda Røde Kors (RRK) i flere sektorer (byer) i Nyanza og Gisagara distrikt (fylker), har vi vært i møter med myndighetene i de ulike sektorene samt disktriktskomiteene til RRK, samt hatt 6 timers spraakkurs i fransk og kinyarwanda hver uke. Besøkene våre i distriktene har stort sett gått ut på å bli litt kjent med prosjektene og frivillige samt at vi har fortalt om oss selv, om utvekslingsprogrammet, Norges Røde Kors og og de har spurt oss spørsmål om Norge. Og selvfølgelig har det vært mye dansing, stirring og taing på huden vår. Som jeg har nevnt før har vi besøkt ulike Røde Kors grupper på ungdomsskoler. Fremover håper vi å delta på Røde Kors kvelder sammen med ungdommene. Slike kvelder består ofte av fotballkamp, dansefremvisning eller teater, for så å fortelle om Røde Kors og viktige temaer som HIV, malaria og hygiene. I tillegg til skolebesøk har vi besøkt ulike tiltak innen OVC (orphans and vulnerable children) prosjektet. Noe av det vi har sett er ”swamp- prosjekt”, syskole, vannprosjekt og husbygging. Barna som er en del av OVC, får ulike tilbud (som jeg har nevnt i tidligere artikkel), noen barn får dele et swamp- område sammen. Dette er et lite område der de kan dyrke ris, poteter eller jordnøtter. De frivillige i prosjektet hjelper barna med å dyrke området, samt selge varene på markedet. Etter et møte med barn og frivillige i prosjektet, fortalte de at de vil vi skal være med å hjelpe til med dyrkingen. Vi fortalte at vi svært gjerne ønsker å hjelpe til, men måtte innrømme at vi hadde svært lite kunnskap om jordbruk, spesielt jordbruk i Rwanda hvor det kun brukes håndkraft. Barna i OVC prosjektet som ikke har råd eller kunnskap nok til å komme inn på ungdomsskolen, kan få tilbud om å gå på skole der de lærer å sy. Vi besøkte noen av disse skolene, og fikk se nytten av et alternativ til vanlig ungdomsskole. De fortalte de synes det var gøy å sy, samtidig som de synes det var vanskelig at de ikke har råd til å kjøpe symaskin i etterkant av skolen. Videre fikk vi se hva noen av pengene fra Norges Røde Kors har vært brukt; til å bygge solide hus for hjemløse barn samt bygge ut vanntilgangen i ulike distrikter. Vann prosjektet vi besøkte var i Gisagara distrikt, mens det i Nyanza distrikt ikke er utbygd vanntilbud, slik at barn og voksne må gå flere kilometer hver dag for å hente vann. Vi har også fått deltatt litt på en Umuganda i Nyanza- distriktet, som innebærer at nabolaget samler seg i en felles dugnad i noen timer, for så å diskutere felles utfordringer og løsninger. Hvis noen familier eller barn har det vanskelig, blir nabolaget oppfordret til å ta ansvar og hjelpe dem. Hvis noen i nabolaget har gjort småkriminelle handlinger, kan det bli drøftet løsninger på dette slik at de ikke trenger å involverer politiet. Vi fikk dessverre ikke deltatt på hele Umuganda’en, men heldigvis er det Umuganda den siste lørdagen i måneden over hele Rwanda, så vi gleder oss til å jobbe og diskutere neste gang. Turen rundt til prosjektene har bestått i mye bilkjøring på svært humpete sandveier. Det har derfor blitt mye tid til å kikke på naturen og livet i de rurale områdene. Husene er det første jeg la merke til, veggene består som oftest av leirklumper med en blanding av sand og gress. Sement og treverk er svært dyrt i Rwanda, men noen av husene har et lag med sement utenfor leirveggen. Taket er enten av bølgeblikk eller takstein. Pga kraftig regn i perioder, går taket et stykke utenfor veggen slik at veggene ikke skal bli ødelagt. Dessverre holder ikke alltid dette, for tre uker siden ble 2500 hus totaltskadd i Vestprovinsen etter et kraftig regnvær. Røde Kors, myndighetene og andre NGO jobber heldigvis for å bygge mer stabile hus. Utenfor husene langs veien er det barn, barn, barn og atter barn. Vi har hørt at gjennomsnittlig Rwander har 6 barn, og det er vanlig å få førstefødte ved 18 års alderen. Barna vi har sett er enten på vei til/fra skole, bærer gule vannkanner på hodet, bærer småsøsken på ryggen eller leker med hjemmelagd fotball. Som dere forstår har vi fått være med på utrolig mye spennende disse to ukene. Gleder meg derfor til å lære mer og håper å kunne bidra til organisasjonens videre arbeid.