Kultursjokk

Denne første uken i Rwanda har vært full av nye inntrykk! Forrige søndag var vi på dagstur til Butare (byen vi skal bo i etter disse to ukene i hovedstaden), for å være med på et møte for hele sør-provinsen i Rwanda Røde Kors. Vi fikk hilst på de ansatte og frivillige og sett oss litt rundt. Turen sørover viste en fantastisk natur! Men det er også lett å se at Rwanda er et land med stor fattigdom, små jordhytter er plassert blant små grønne jordlapper der det blant annet dyrkes kaffe, te og sukker. Noen husstander har noen geiter og høner, og overalt(!) er det mennesker. Rwanda er det landet i verden med flest mennesker per kvadratkilometer. Landet er på størrelsen med Hedmark, og det er ca ti millioner innbyggere. Vi var på husvisning mens vi var i Butare, og ble geleidet rundt av General sekretæren i Rwanda Røde Kors (RRK), presidenten for sør-provinsen i RRK og presidenten for byen Butare i RRK.. Skjønner dere at vi blir vartet opp her??? Helt vanvittig, de ønsker virkelig det beste for oss! Vi bestemte oss for et slott (!) med tre soverom, stor stue med peis (kan bli ganske kaldt der..) og en stor hage som ligger i skjul for veien..vi gleder oss til å flytte inn:) Selv om det kan være ubehagelig å bo så bra i forhold til resten av befolkningen, har vi krav fra Røde Kors angående sikkerhet, og det kan være godt å koble ut litt innimellom disse ni månedene.. Denne uken på jobb har vi opplevd "African- time", og har hatt noe frustrasjon om at vi får lite informasjon om hva vi skal gjøre, og jo mer vi spør jo mindre får vi vite...men etter litt frustrasjon så fant vi løsningen; sitte stille, småprate med folk som går forbi og så får vi informasjonen vi ønsker uten å stille et eneste spørsmål :) De ansatte og frivillige på Røde Kors i Kigali er utrolig behjelpelige og ønsker å være sammen med oss til enhver tid slik at vi ikke skal føle oss ensomme, noe som gjør at vi ikke får opprettholdt behovet vårt for "alenetid". Vi føler oss som ordentlige kjipe nordmenn blant disse imøtekommende menneskene:) På Fredskorpskurset før utreise til Rwanda lærte vi om symptomer på kultursjokk. Symptomer kan være behov for å sitte på internett for å ha kontakt med venner og familie hjemme enhver ledig tid, behov for å spise og drikke mat hjemmefra, tanker om at ALLE i landet du er i er rare... Jepp, Carina og jeg har lidd av kultursjokk i noen dager.. Kveldene etter jobb har nemlig bestått av cola og hamburger på internettkafe der vi har snakket om hvor vanskelige og rare alle er:) Heldigvis er vi klar over vår sinnstilstand, så dette går nok fort over:) Helgen har vært en medisin for kultursjokk, vi har nemlig hatt ordentlige Muzungo (som vi hvite kalles)- aktiviteter hele helgen. Det begynte med besøk av min kamerat Kristian fra studietiden i Trondheim, som tilfeldigvis jobber som praksislege på universitetssykehuset i Butare i en måned. Helt tilfeldig at vi skal bo i samme by i samme periode, sprøtt! Vi tre norske dro på lunsj til ei norsk venninne av en venninne av meg, og der traff vi jammen 6 av 7 nordmenn bosatt i Rwanda:) De norske var 4 voksne og tre barn, og var helt i hundre om at tre (!) nye nordmenn har flyttet til Rwanda. De mente at nå er vi så mange at vi kan ha 17.mai tog:) Vi hadde Muzungo aktiviteter i dag også, med avslapping i svømmebasseng og vestlig lunsj, så nå er vi klare for en ny uke med mange nye spennende inntrykk:)