søndag 3. mai 2009

Å grave etter drepte familiemedlemmer

Torsdag 30.04 sto jeg hånd i hånd med ei dame på min alder, og kikket ned i hullet i bakken der morderen til hennes far, bror og to søstre, gravde for å finne likene av hennes familie... Morderen er hennes inngiftet onkel, men han har nektet skyld selv om han har vært i fengsel i 12 år, og ble løslatt for 2 år siden. For åtte dager siden bestemte han seg for å fortelle sannheten, samt vise familien til hans kone hvor han dumpet likene. Han drepte deler av sin kones familie da de flyktet hjem til dem i 1994. Hans kones familie var tutsier, mens han selv var hutu. Familien trodde de var trygge hos sin onkel, men det var de ikke.. På torsdag ble jeg med som Røde Kors frivillig, da familien ønsket psykisk støtte på denne vanskelige dagen. Tilstedeværende denne dagen var morderen, familien (moren og tre av hennes barn) til de drepte og ca 20 tidligere fanger som var involvert i folkemordet. Etter at morderen pekte i bakken hvor han hadde gravd ned likene (i skogen, ca 100 meter bak huset hans), fortalte han at det ikke kun er denne ene familien som ligger begravet der, men ca 20 personer. Fem av de tilstedeværende innrømmet at de hadde drept og dumpet disse som ligger begravet der. Etter 5 timer hadde fangene gravd et bredt (4*4meter) og dypt (2meter) hull, uten å finne benrester. Politirepresentanten fortalte at de skulle fortsette å grave helt til de fant likene. Som han sa "dere er her for å fullføre jobben dere en gang startet..." Senere den dagen fant morderne det de gravde ned for 15 år siden. 14 personer ble funnet i denne graven. De ble gravlagt i dag, 03.05.... Kvinnens familie får endelig svar på noen av spørsmålene de har hatt i 15 år, og en grav å gå til for å sørge over sin far, bror og tre søstre...

1 kommentar:

Nina Lysbakken sa...

Sykt å lese at slikt fortsatt skjer, at man fortsatt graver opp de døde 15 år etter... Og hvilken absurd situasjon, en familie som ser på at den som myrdet slekta, graver dem opp igjen.